Bernhof Steinåmo

Produsentnummer 45

Har du handlet et kjevle på Laftehytta? Da er det stor sannsynlighet for at det er laget av Bernhof.

Bernhof ble født i gammelstua på Steinåmoen i august 1935. Han er sønn av Astrid og Ole Steinåmo. Faren var den siste bjørnejegeren i Beiarn som la ned det siste bytte i 1929.

Den aller første guksien laget jeg av ei rikule jeg fant da jeg var på skogsarbeid i Hammernes. Det var 1965, og jeg skar den ut med bare tollekniven til hjelp. Da startet min interesse for trearbeidet.

Bernhof forteller at han har skåret ut utallige guksier som ble gitt bort eller solgt privat. Han laget også kopper med fløtemugge og sukkerskål, tre sett i alt. Disse ble til med kniv og krokskjærer helt uten bruk av dreiebenk. Han er selvlært, siden hans far Ole trivdes best i smia, smiing har også Bernhof holdt på med.

Etter hvert skaffet han seg dreiebenk. –Jeg øvet meg med å lage tallerkener, skåler, beger, og boller med lokk på for å bli god på å bruke maskinen.

-Jeg kan ikke huske årstallet jeg begynte å dreie kjevler, eller hvorfor. Kanskje var det fruen i huset som trengte et nytt. Bernhof forteller at kjevlene lages av rett og fin older, men det er ikke alltid at yttersiden lover det den viser, treet kan være råttent på innsiden. – Jeg bruker older fordi det er et lett treslag som er mykt å jobbe med. Jeg lager ikke kjevler av bjørk fordi det er et tyngre treslag enn older, og det blir tungt å bake med.

Så går turen til snekkerstua der produksjonen skjer. –Jeg har ingen oversikt over hvor mange kjevler jeg har laget oppigjennom årene, men jeg minnes en kar som var herredsagronom i Beiarn for mange år siden. Han skulle flytte hjem for å starte bakeri, det var sørpå en plass og bestillinga var på sju eller var det ni kjevler! Og så vet jeg at jeg har laget 60 kjevler som er blitt solgt til Saltdal.

Emnet er festet og sentrert i dreiebenken.

Det som kjennetegner et godt kjevle er at det har gode håndtak og er lett å bake med. Noen kjevler er tykkere og tyngre enn andre, dette avhenger av treemnet.

For å vite at kjevlet har lik omkrets brukes et redskap som heter krumpasser. Bernhof måler diameteren over hele overflaten for å sikre seg at omkretsen på kjevlet er jevn.

Riktig mønsterdybde er viktig. Bernhof bruker cirka 2mm.
En spesiell høvel brukes også for å lage rutemønsteret.
Når kjevlet er ferdig gjenstår det bare å pusse det slik at det blir glatt og fint.

Å dreie et kjevle tar ikke så lang tid for en dreven håndverker. Bernhof sier det ikke tar mer enn halvannen times tid før produktet er ferdig.

Hvor mange kjevler han har solgt gjennom Laftehytta, har han ikke oversikt over. Men det har blitt noen stykker oppigjennom årene. Nå håper han at håndverket går i arv til noen av barna, eller barnebarna som har godt håndlag med trearbeid.