Produsentnummer 73
Bli bedre kjent med leverandøren av villsauskinn fra Beiarn.
Den raggete pelsen beskytter mot vær og vind. Det trengs her nord for polarsirkelen, for villsauene til Ørjan Kristensen går fritt ute hele året. – De kan gå inn og ut av fjøset som de vil. Det er stort sett bare når det regner eller er sludd at de søker ly.
Foringsplassen ligger et stykke unna. Det er mer renslig for dyrene, og i tillegg blir de tvunget til å bevege litt på seg. Det er godt for sauene, akkurat som for oss, og fører til at de er sterkere når lammingen starter på vårparten.
Unike skinn
På Blåmoli Gård lever sauene gode liv før de sendes til slakt. Ørjan velger selv ut hvilke skinn som skal garves og selges videre. – Jeg går gjerne for unike skinn med fargespill og liv i, forteller han.
Kommer ved plystring
Ørjan forteller om tamme dyr som er vant til folk.
– I høst så gikk jeg og plystra høyt i lia. Plutselig hørte jeg sauene komme, og så rusla vi hjem i lag. Det er litt stilig.
Ungene er med på stell og sånt, og for meg er det viktig å lære dem at maten vår ikke kommer fra butikken, sier sauebonden, som tok over familiens nedlagte bruk i 2006.
Lange tradisjoner
Familien hans har lange tradisjoner for å drive med sau. Det er lite inntekt på villsau, men skinnene gir en biinntekt, og Ørjan Kristensen mener pelsen er en flott ressurs som bør benyttes.
– Oldeforeldrene mine hadde utstyr for å lage skinn, og brukte det til klær og dyner og det de trengte. Tida mi strekker ikke til, så jeg er glad det finnes noen vi kan sende skinnet til, som garver det og sender det tilbake til meg. Det er en alt for flott ressurs til å bare kaste.
Varmer videre
Det tar seks til ni måneder før skinnene er tilbake i Beiarn hos Ørjan Kristensen på Blåmoli Gård slik at han kan levere dem videre til Laftehytta for salg. Det blir mellom 30 og 40 skinn i året – Jeg syns det er godt at skinnene blir verdsatt av andre. Det er flotte produkt som både pynter og varmer.
Hvordan vedlikeholder man en skinnfell?
Svaret er nysnø og kulde!
- Avkjøl skinnet ute, slik at den varme fellen ikke blir våt i møte med kald snø.
- Legg fellen eller skinnet med ullsiden ned i ren, kald nysnø, og la den ligge der.
- Noen sier den kan ligge over natten, noen sier du skal dra den frem og tilbake i snøen, og andre mener den skal bankes med teppebanker.
- Kald nysnø renser, så la den få bruke god tid.
- Etterpå rister du godt, så snøen ikke blir med inn og smelter på fellen.
Man har ikke alltid nysnø og kulde, men lufting og risting fungerer like godt i dag som det gjorde før i tiden.
Tidligere generasjoners kunnskap om ull, nysnø og kulde kan også brukes på andre tekstiler, som gulvtepper, ullgensere, kofter, bunader og så videre… Det sies at vi ofte vasker kvaliteten ut av ulla.
