produsent nr 37
– Hvordan fikk du interesse for søm, Hanne?
Mamma var sydame, så det var en del av livet fra starten av. Men først da jeg fylte 21 år fikk jeg min egen symaskin. Det var bursdagspresang fra mamma, hun ble lei av å komme og hente sin maskin hos meg for å få sydd! Den maskinen lever fortsatt, nå er det den yngste sønnen min som har den.
Til alt hell for oss i Beiarn traff Hanne en beiarværing, og slik gikk det til at hun og Tommy Sivertsen etablerte livet på Forslihågen, i Tollådalen, i nybygd «drømmehytte/hus» fra 2005. Der tilbringes mange og lange helger og ferier. Og etter hvert som livet går framover og gir mer fritid blir det nok stadig mer tid der.
På syloftet sitt i byen har Hanne fantastisk utsikt, arbeidsro, tre symaskiner og alt annet hun trenger for en effektiv produksjon, inkludert mange spesialløsninger som Tommy får æren for å ha laget.
–Kvalitet er viktig! Det finnes et utall leverandører av stoffer i et hav av mønstre og farger, sier Hanne, men hun gjør bevisste valg. Hun kjøper alt fra profesjonelle tilbydere som kan gi pålitelig informasjon om fargeekthet, fiberinnhold og tyngde. -Stoffene bør ha en vekt på 200 gram pr m2 for å holde mål, sier Hanne.
Alt stoff vaskes, tørkes i trommel og strykes før det blir klipt og sydd. Da slipper vi som forbrukere å bekymre oss for krymp!
Og at kvaliteten er god får vi stadig tilbakemeldinger om fra kunder i Laftehytta. Vi får høre om hvordan disse klærne er blitt favorittplagg, og om hvordan de går videre i arv og er like fine når de er fravokst.
Luer er det alltid behov for, uansett årstid. De syes i størrelser fra herre og ned til småbarn, både ensfarget og i et utvalg av mønster, perfekt til alle årstider, som f.eks. under sykkelhjelm eller i lomma i fall det skulle bli bruk for…
«Kjempeartig at det er så mange som handler slik at jeg kan fortsette å gjøre dette som er så artig…»
Ullsåler i sol og varme. Sommerproduksjon på Forslihågen.
Hanne er Laftehyttas leverandør av disse populære armbåndene i samisk tradisjon. De er svært arbeidskrevende!
–Først lager jeg en flette av tinntrådene. Så måler jeg opp, og skjærer en remse av reinskinn. Tinntrådfletten sys på for hånd, med en tynn smykketråd. Når fletten er ferdig, lager jeg en tvinnet skinnsnor som brukes som “knapphull”. Deretter brettes skinnremsen, og syes sammen på undersiden. Siste finish er å feste knappen, som jeg selv sager av reinhorn.