Sveins store interesse er dreiing. Han har imponerende kunnskap om ulike norske treslag. Mye har han lest seg til, og enda mer har han erfart.
Prosessen som fører fram til et salgsprodukt tar minst to år. Fra treet felles skal det tørkes sakte og kontrollert. Det må vannes gjennom sommeren så ikke sol og varme fører til for rask tørke og sprekker. Det må pakkes inn og vernes, men heller ikke bli for tett.
Et tre blir etter hvert delt opp i passe store kubber som blir emne til minst fire produkter. Det blir dreid rått om høsten, smurt på med treforsegler på endeveen, før det ligger vinteren over med papp mellom lagene for å få rett tørk. Pakket i plast, men ikke tett – det er en hel vitenskap, ingen tilfeldigheter…
Svein vokste opp i Breivik i Salten. Interessen for trearbeid ble vekket i sløyden på skolen, med en dyktig lærer. I sitt voksne liv har Svein hatt ulike jobber i tillegg til familie, og først etter han fylte femti fikk interessen for trearbeid utvikle seg i et snekkerfirma i Nesna. Og da han kom til Beiarn rundt årtusenskiftet kjøpte han seg en stor dreibenk og fikk innredet et verksted – og så ble det fart i sakene…
– Sur ved gir mye fint mønster. Etter at treet er felt tetter jeg endene. Lagringa gir spennende utseende til det som blir til et fat eller en stor bolle.
Fuktmåler er til hjelp inni det lille verkstedet, og den følger Svein jevnlig med på. Særlig om vinteren. De ulike tresortene har forskjellige egenskaper, og han har etter hvert lært mye om hvordan de bør behandles både som emner under lagring, når de dreies og før de skal videre til et nytt hjem.
Sveins produksjon er stor. I tillegg til å selge lokalt, og særlig i Laftehytta, har han i mange år reist rundt fra Børgefjell i sør til Lofoten og Vesterålen i nord for å delta på ulike salgsutstillinger og messer.
Svein har funnet sin måte å etterbehandle det ferdige produktet på. Han bruker aldri lakk! Den blanke overflata kommer med polering med treolje, og det må være treolje som ikke gir smak til mat. For alt han lager er bruksgjenstander, og det tåler bruk over tid, det er Svein klar på! Men når det gjelder detaljene i etterbehandlingen, er han taus. Noen hemmeligheter må han ha!
Den blanke overflata er lett å holde rein med lunka vann og tørking med kjøkkenhåndduk. Men så legger Svein til:
– Hvis du bruker en stor bolle som salatbolle, må du ikke bruke metallredskap. Syrene i grønnsaker og dressing kan gi flekker, men det er ikke så farlig. Det er bare å skylle i lunka vann, tørke til det er tørt, og så må du smøre på flekkene med vaselinolje (det får du i fargehandel). Du trenger ikke så mye, bare noen dråper som poleres ut med f.eks. en bit av en utslitt ullsokk. (Og denne kan du legge i en liten plast lynlåspose så har du den til det bruket.)
Alle treslag kan brukes, ingen er like verken av utseende eller egenskaper – dette kan Svein mye om.
Lauvtrær har det til felles at de lite eller ikke setter smak på maten, i motsetning til nåletrær som setter smak, ulik smak – men den avtar med tid og bruk.
Bjørk har sterkt, hardt treverk, er lys i veden og har fin sjattering mellom sommer- og vinterved.
Rogn hører hjemme i rosefamilien, den har gul ytterved og mørk kjerneved som blir mørkere jo eldre rogna blir.
Selje er historisk kjent som godt egna materiale til matkar. Den har ei varm farge som bare blir mer gylden ved bruk.
Hegg har ganske hard ved og er velegnet til bruksgjenstander.
Lønn er ekstra hard og er et edeltre.
Alm er også et edeltre, det ble mye brukt til f.eks. vognhjul p.g.a. stor holdbarhet, råtner aldri!
Frukttre synes Svein er spennende materiale når han får tak i det.
Furu setter smak, men ble i eldre tider likevel brukt til langtidsoppbevaring av mat for bedre holdbarhet. Syra i furu har bakteriedrepende virkning, sier Svein.
Han er i sitt ess når han kan få holde på ute i det lille verkstedet, lite nok til at det kan holdes varmt om vinteren, og stort nok for Svein og dreibenken. Her trives han med å gi gamle trær et nytt liv gjennom gode og nyttige gjenstander. Og han passer på å fylle opp i hylla på Laftehytta, – det må aldri se ut utleita ut.
